Dagbok fra Genevé - Nice 2004

Mer om turen - Les hilsning

17. august - Epilog

Årets variant av Geneve-Nice ble utfordrende nok, selv om ruten denne gangen var noe kortere enn 2002-utgaven. Til sammen har vi syklet ca 800 kilometer og klatret ca 15000 høydemetre.

Såpass sent på sommeren fryktet vi to ting: Heftig ferietrafikk og stekende varme. Visst målte vi opp mot 37 grader C på enkelte strekk, men som regel var vi da ferdige med klatringen. Neddradde glidelåser, og høy fart i lett fallende terreng ned mot neste alpelandsby gjør varmen uproblematisk bare man passer på å spise og drikke. Likevel er det en lærdom at de første klare svale timene om morgenen er som skapt for sykling. Utover uka valgte flere å starte før "hovedfeltet" for å vinne høyde før varmen setter seg i dalbunnen.

Med unntak av et par friske ettermiddagsbyger, - ned mot Lanslebourg (dag 5), og på toppen over Col de Martin (dag 7), har Alpene bare bydd på godvær. Selveste Mont Blanc som ligger midt i kjørelinja fra Aosta opp til Petit St Bernard, løftet på hatten tidlig på dag 3 og stilte den hvite kalotten sin tydelig til skue.

Trafikken oppe i fjellene var muligens noe tettere nå i August enn i Juni, men ikke merkbart mer sjenerende. I bilene sitter for det meste folk på tur med god tid. Og som stort sett har et mer avslappet forhold til syklister på landeveien. Mer avslappet enn hva vi ofte opplever hjemme på berget.

Bortsett fra noen mindre, normale hendelser som punkteringer, litt girknirk, et par knuste solbriller og en løsnet krank var vi nok en gang forskånet for mer alvorlige uhell.

Ved avgang i Geneve, var nok flere av oss litt usikre på hvordan variasjon i treningsgrunnlag og ambisjoner ville slå ut. Ville turen bli for lett for de sprekeste? Ville det bli for stor spredning i feltet ? De sprekeste skjønte ganske tidlig at her er det mer enn nok av bakker å ta av. Hver dag. Likevel må det nevnes at løypa inviterer til et par omkjøringer for den som vil ha flere mil på computeren. Eller et par snarveier for den som ønsker en litt roligere dag enn det som står på programmet. Begge disse variasjonene ble med stort hell improvisert underveis.

De heftige lange og heftige utforbakkene inviterer naturlig nok til å sette personlige fartsrekorder på sykkel. Av hensyn til pårørende går vi heller ikke denne gangen ut med navn eller tall.

Som arrangører, tar vi hatten av for gjengen på 17 syklister som veldig raskt fant en god tone. Den tonen som gjør det mye lettere å gå løs på fjell etter fjell…. Turens profesjonelle musiker Ragnhild, tok jo dette bokstavelig og spilte gåsehud både på syklister og turister på Col de l´Iseran (2770).
(NB: Syklister er aldri turister - de er alltid syklister)

Vi skylder alle deltagerne en stor takk for at turen ble en flott opplevelse - også for oss som satt like mye i følgebilen som på veien. Vi lar en av deltagerne og wanna-be-landeveissyklist, sitt Bjørnson- inspirerte dikt "Runde Hjul" stå som den offisielle avrundingen av en trivelig og inspirerende sykkeltur:

Runde hjul over Alpene går,
høyt i sone 3 pulsen når
Arne Post fra Oppegård, speider ned bakker mot dalens bunn: "Kommer ikke Braaten?"

Åtte dager; krefter skal skvises
tegn på møden snart vil vises
Solfylt himmel, men for megen faktor: "Hvor bliver skillet? Kommer ikke skillet?"

Og da sol høyt i sfæren svevde
og vi opp hellingene med svette strevde
ble det som storm å høre: "Hvor bliver lunsjen? Kommer ikke følgebilen?"

Tête de la course er lenge faren
men inne i hodet på denne karen
fantaseres det om Touren: "Tagen er Col de Galibier; fallen er Richard Virenque!"

En seier å komme til strandbyens gater
men vemodig når jeg følget forlater
minner er mange, men best av de alle: "Tagen er alpenes topper; fallen er klær ved Nices kyst!"

En deltager

7. august kl 14.10

Nå er alle kommet til hotellet i Nice. Varmt fint vær. Snart er det bading i Middelhavet. For våre reiseledere, Frank og Pål, er det å pakke 19 sykler pluss bagasje i bilen, for så å ta fatt på 2000 km hjem til Norge.

Bergodal takker alle som har fulgt med på dagboken, og håper det har gitt inspirasjon til å dra på sykkeltur selv, enten på egen hånd eller sammen med oss i Bergodal. Vi vil også takke våre deltagere for hyggelig samvær denne uken. Vi kan ikke annet enn å være imponert over prestasjon det er å forsere alle disse Col'ene, og spesielt mht ulik alder, treningsbakgrunn og sykkelutstyr.

7. august kl 10.50

Her er alle Col'ene syklistene har vært over:
Pas de Morgins på 1371 moh
Col du Grand St. Bernard 2469 moh
Col du Petit St. Bernard 2188 moh
Col de l'Iseran 2764 moh
Col du Galibier 2642 moh
Col d'Izoard 2360 moh
Col de Vars 2108 moh
Cime de la Bonette 2802 moh
Col de Martin 1500 moh

7. august kl 10.00

I dag er det sein start. Det ble nye vin og høylytt oppsummering i går kveld. De starter syklingen kl 10.30. Sjur, Arne, Svein Ole, Hans Fredrik tar en alternativ rute over Col de Turini på 1607 moh. De måtte ha en col i dag også! De andre tar strake veien til Nice.

7. august

Siste dag på denne episke sykkelturen, er en enkel trilletur fra St Martin-Vésubie til Nice på 60 km. I dag er det ingen col'er!

6. august kl 22.00

Etter en rekke flasker vin er alle fornøyd dagens tur. Det store spørsmålet er hvor neste tur går. Jo vi har en tur til Sardinia 22. april i år. Det bør være mitt i blikken for denne gjengen. Nå venter en kort trilletur ned til i Nice i morgen - da blir det bading i Middelhavet og en aldri så liten fest....

6. august kl 18.00

Nå er de fleste kommet frem, unntatt Rita, Halgeir, Unni Venke og Svein. Oppsummering kommer snart.

6. august kl 14.55

Syklistene skal snart ta fatt på stigningene til Col St Martin. Det er svært varmt, 35 grader. Ragnhild sykler sammen med Pål og er i slag igjen. Følgebilen har vært lengre bak og servet Unni Venke og Svein. Bilen er nå på vei fremover med drikke til resten.

6. august kl 13.00

Nå er gruppen kommer St Etienne-de Tinée, og de har syklet 60 km. De har altså vært på Cim de la Bonnette. Det har i hele dag vært fint vær. Klart, og ikke så varmt under oppkjøringen. Først på toppen var Arne, fulgt av Hans Fredrik, Børre og Sjur. Lengre bak kom Rita, Oddvar og Pål, der Rita kom først opp. På toppen stod Frank med forfriskninger. Utsikten på toppen er enorm, og man kan omtrent se Holmenkollen. Mange hadde noe ubehag med høyden.

I St Etienne er det lunch, før de tar fatt på de neste 40 km til dagens og turens site Col. De er nå på 1150 moh og skal ned på 500 moh før Col St Martin. Folk begynner å bli temmelig slitne, men det kun 60 km av turen før morgendagens defilering til Nice. Ingen har tenkt å gi seg nå. Selv ikke Ragnhild, som var temmelig sluttkjørt da hun kom frem til lunchen.

6. august kl 11.40

Vi regner med at de første nærmere seg toppen nå.

6. august kl 09.30

For dere som sitter hjemme og er lett engstelige. Dere har muligens sett bilder der syklistene på turen ikke bruker hjelm. Dette er kun i lange oppoverbakker. Alle må ta på seg hjelm på toppen, før utforkjøringene starter.

6. august kl 09.20

Nå er syklisene i gang igjen. Hele gruppen sitter på syklene nå. Ingen skader og ingen sykdom. Vi i Bergodal er svært imponert over våre turdeltagere. Dette er siste tøffe dag, for i morgen er det kun en lett trille-tur inn til Nice. De har nå syklet i 20 minutter, og skal øyeblikkelig begynne på stigningen opp til Cim de la Bonnette. Dette skal være Europas høyeste punkt, man kan komme opp med racersykkel.

Dagens etappe og turens 7. etappe, er sannsynligvis turens hardest. Turen går fra Barcelonnette til St Martin-Vésubie, og er 120 km. Dagen starter med 10 km flat oppvarming, tilbake den veien de kom inn til byen i går. Så begynner moroa opp til Cim de la Bonnette. De skal sykle 24,7 km fra 1213 moh til 2802 moh, som gir gjennomsnittlig stigning på 6,4%. Dette er turens høyeste punkt. Så er det ned en svingete og svært bratt nedkjøring, der også asfalten er dårlig. Etter nedkjøringen er det en langt ganske flat strekning, der de kommer ned til ca 500 moh. Da er det på tide å komme opp i høyden igjen. En ny klatring starter opp til Col St Martin på 1500 moh etter 90 km. Fra toppen er det 10 km til St Martin-Vésubie.

5. august kl 17.45

Nå er alle fremme på hotellet, som forøvrig er dekorert med sykkelbilder. Folk har i tur og orden vært på sykkelverkstedet, slik at utstyret skal være tipp-topp til i morgen. Ellers sitter gjengen på det vakre torget og nyter en velfortjent øl. Vi kommmer tilbake med bilder fra dagens etappe.

5. august kl 15.35

Rita, Ingve og Frank er nå 10 km fra Barcelonnette. Det er den del ryttere som er foran. Unni Venke og Svein er begynt på nedkjøringen fra Col de Vars. Det er fint sykkelvær, og de unngikk regnet på veien med fra fjellet. Nå venter dusj og avslapning i den hyggelige landsbyen Barcelonnette. Her må noen innom sykkelverksted for sjekk og justering av utstyr.

5. august kl 14.35

De fleste er nå kommet opp til Col de Vars. Rekkefølgen for de første var Arne, Sjur, Svein Ole, Hans Fredrik, Halgeir og Børre. Ragnhild, Oddvar og Frank kom akkurat nå. Vi regner med at ikke alle sprengkjører i bakkene, men heller nyter naturen. Resten er ventet i løpet av noen minutter. Det er litt regn nå, så vi håper at ingen satser over evne på nedkjøringen. Nå er det 30 lettkjørte kilometre ned til Barcelonnette. Mona sitter i bilen med sitt sprengte dekk, og tar en halv hviledag før morgendagens kraftprøve opp til Cim de la Bonnette.

5. august kl 13.40

Syklistene er nå på vei opp til Col de Vars, og er temmelig mye spred ut over. Rett etter Guillestre var det en knallhard stigning. Rekkefølgen mot toppen der var Sjur, Jørn, Geir og Børre. Det virker som om Sjur gikk for bakkeprisen, men det er fortsatt ett godt stykke igjen til Col de Vars. Hans Fredrik har overtatt sykkelen til Pål, sånn er det være hjelperytter. Ragnhild har punktert 2 ganger, men er på veien igjen. Mone sitt bakdekk eksploderte, og får nå nytt hjul. Følgebilen er nå ved Var, som er en landsby 10 km fra toppen. Det er 20 grader og oppholdsvær.

5. august kl 12.25

Fra Guillestre er det 20 km til Col de Vars. De skal sykle fra 1008 moh til 2108 moh, som gir en gjennomsnittlig stigning på 5,7%. De har syklet 50 km, og har 50 km igjen.

5. august kl 12.10

Nå er alle kommet til Guillestre der er det lunch. Unni Venke og Svein har allerede passert, og er nå på vei opp til Col de Vars. Rekkefølgen på toppen av Col d'Izoard var Ingve, Rita, Børre og Mona. Det er fint sykkelvær og de har unngått regn. Alle er i fin form, og er snart klar for neste pass - Col de Vars.

Geir har fødtselsdag - Bergodal gratulerer!

For historiebøkene legger vi til at Arne var først på toppen Col de Galibier i går.

5. august kl 12.00

Fra Col d'Izoard er det 32 km til Guillestre, der klatringen mot Col de Vars begynner.

5. august kl 11.50

Syklistene har passert Col d'Izoard. Ingve var først. Kranken til Hans Fredrik er løsnet. Vi må muligens vente til Barcelonnette med reperasjoen, der vet vi om en gammel ringrev som reparerer og selger sykler. Mona har nettopp punktert, og får nytt hjul nå.

5. august kl 10.50

Fra Briancon til Col d'Izoard er det 21 km. De skal sykle fra 1212 moh til 2360 moh, som gir en gjennomsnittig stigning på 6%. Strekningen Holmendammen til Tryvannstårnet er på 5,5 km med stigning på 5%.

5. august kl 09.30

Nå er alle på syklene igjen. Unni Venke og Svein valgte å kjøre rundt Col d'Izoard. Resten skal kjøre begge passen. Det var en noe stille gjeng som satt rundt frokostbordene i dag tidlig. Fem dager med sykling begynner å merkes, men etter et par timer på sykkelen vil de kjenne seg pigge igjen. Våre medbrakte 20 poser med kornblanding har kommet godt med, men det er så vidt lagret rekker. Det sier vel også sitt om den sør-europeiske frokosten (loff og syltetøy).

Kvelden i Briancon ble tilbrakt på restaurant, der syklistene fikk servert en 4-retters gourmet måltid. Selvfølgelig med vin, for å få fart på skrytingen.

Det er et noe varierende vær. Det kan bli sol, men det kan også bli kraftige regnbyger. Som alle syklister vet, byr dette på utfordringer mht bekledning. Så det blir nok mange stopp for enten å ta av seg klær, eller for å ta på seg klær. Som oftes har folk en tendens til å ha på seg for mye klær, spesielt i rufste vær. Her får våre reiseledere (Pål og Frank) øse av sine erfaringer.

5. august

Fra Briancon skal syklistene i dag rett sør, over to episke pass Col d'Izoard (2360 m) og Col de Vares (2111 m). Etappen er på 100 km. Det er mulig å rundt Col d'Izoard, langs en vestligere vei. De ender opp i Barcelonnette, som ligger helt mot den italienske grensen. Hvilken rute som velges avhenger dels av været, og om det er noen som trenger en roligere dag. Det er også mulig at gruppen deles i to. Det meldes om mulighet for torden i dag.

4. august kl 16.30

Nå er de fleste kommet til Briancon. Fortroppen (Sjur, Arne, Svein Ole, Hans Fredrik) kom allerede kl 15. "Hovedfeltet" kom inn kl 16. Hotellet ligger over byen, slik at det kom en ekstra bakke på slutten. Alle er friske og ganske raske. Det har vært nok en dag uten uhell. Vi kommer tilbake med bilder og rapport fra de som enda sykler.

4. august kl 15.15

Sjur, Arne, Svein Ole, Hans Fredrik er nok nå kommet til hotellet. 10 km fra Briancon sykler Jørn, Ingve, Ragnhild, Geir, Pål og Svein. Det meget fort nedover. 23 grader og flott sykkelvær.

4. august kl 15.05

Rita, Oddvar og Børre er nå på toppen av Galibier. Unni Venke og Svein ventes opp ca kl 15.30. Følgebilen kjører rett bak Ragnild. Hun er på vei ned mot Col du Lautaret, som er på nedkjøringen fra Galibier. Frank i følgebilen skal haste ned til hotellet i Briancon, for å levere bagasje til de første. Han returnerer der etter tilbake for å serve den siste gruppen.

4. august kl 13.55

Fra toppen av Galibier er det 36 km ned til Briancon. Siden de skal ned 1400 høydemeter, går dette på under en time.

4. august kl 13.45

Nå skinner sola igjen. Det er naturlig nok stor spredning opp mot Galibier. Et par stykker bl.a. Rita, har fått hodepine sannsynligvis pga høyden. Frank deler ut medisin. Følgebilen er nå 12 km fra toppen. Det er syklister både foran og bak.

4. august kl 13.10

Unni Venke og Svein er nå klar til å starte fra Col du Telégraphe. De andre er på vei opp til Col du Galibier. Det har begynt å regne. Følgebilen skal nå kjøre i ekspressfart opp til Galibier med varme klær, før nedkjøringen til Briancon.

4. august kl 13.05

Pål: "Pes, pes, æ sloss om en femteplass." Gjengen har ser ut til å være i gang med stigningen til Col du Galibier, og Pål er på sykkel, mens Frank er overtatt sjåførjobben.

4. august kl 11.30

Det meldes fra følgebilen at de 5 i tett (inkl. Frank) hadde stål i blikket, og kjørte rett forbi drikke/mat stoppen i bunnen av bakken. Unni Venke og Svein har tydeligvis begynt å kjøre seg i form, og kjører nå sammen med "hovedfeltet". Ragnhild som var litt slakk i morgen begynner å komme seg, men har fått beskjed om ikke å presse seg. Hennes konsert på Col de I'Iseran var flott og samlet alle de andre turistene som var der.

4. august kl 11.20

Frank: "Jeg er 5 km fra toppen, pes. De fire vanlige er foran meg (red.Sjur, Arne, Svein Ole og Hans Fredrik), pes. Passe temperatur, sol og lettskyet, pes. Sparer på 27-giret, pes."

4. august kl 09.30

Syklistene er i gang, og har syklet ca 15 km. Det er 20 grader med sol, med noen utrygge skyer. Alle sykler samlet, og skal gjøre det fram til St Michel. Lunchen er planlagt på Col du Telégraphe. Alle er i god form, men det er noen som begynner å bli litt forkjølet.

4. august

I dag har vi en skikkelig klassiker, fra Lanslebourg til Briancon på 115 km. Syklistene fotsetter videre sørover mot St. Michel, her er det relativt flat. Ved St Michel starter klatringen opp til Col du Telégraphe. Etter Col du Telégraphe får vi noen falske flater før vi starter oppkjøringen til mektige Col du Galibier. Fra St. Michel til toppen er det 35 km, der det stiger fra 718 moh til 2642 moh. Den tøffeste strekningen vil nok bli den meget bratte strekningen gjennom skogen opp mot Col du Telégraphe. Fra toppen kjører de ned mot Col du Lautaret, der man kan ta til høyre mot La Grave og Alpe d'Huez. Vi skal til venstre, og før vi vet ordet av det er de i Alpenes høyeste by - Briancon (1230 moh).

3. august kl 15.45

Fra Lanslebourg meldes det at alle er kommet frem i god behold. I dag tidlig bestemte fire av deltagerne (Sjur, Arne, Svein Ole og Hans Fredrik) å kjøre ned til St. Maurice, og fikk dermed 2 mil legger enn de andre, som kuttet inn tidligere i Val d'Isére-dalen. Starten på dalen var som vanlig varmere og brattere en antatt, men alle kom seg fint opp til Val d'Isére. Lunch-stoppen var på 2000 moh, alle var samlet der før den siste oppkjøringen til toppen. Et unntak var Ruth som stakk tidlig i bakken og kom først og alene opp

På Col de I'Iseran (2764 moh) hadde Ragnhild som spiller i Trondheims Solistene, en liten konsert med sin medbrakte bratsj - stilig.

Nedkjøringen fra Col de I'Iseran er Rock 'n' Roll. Smalt, bratt og svingete og med hastighet på over 80 km/h. Inn mot Lanslebourg ble det kjørt samlet og rolig, men med en uformell spurt inn mot byen der Fredrik var det nødvendige halvhjulet foran.

Været var flott hele veien, uten behov for ekstra påkledning selv i den store høyden. Best av alt er at det ikke har vært uhell av noen art, og alle er friske og raske.

3. august

Dagens etappe går fra La Rosiéré på medkjøringen fra Col du Petit St Bernard, til Lanslebourg. Etappen er på ca 100 km. Gruppen skal Col de I'Iseran på 2764 moh, som er et av de aller høyeste passene i Europa. Under veis sykler de gjennom Val d'Isére som ligger halveis i stigningen til I'Iseran.

2. august kl 22.00

En liten rapport fra de franske Alper. Alle har hatt en fin dag, som nå avsluttes med en god middag. Etter at folk kom til hotellet, var det rett i bassenget - Oddvar var først og vant dermed bassentrøya - etter en sterk 6. plass på toppen av fjellet. Ingvar har som Thor Hushov, slitt med tett bryst, men er på bedringens vei. Alle gleder seg til neste dag.

2. august kl 14.20

Unni Venke, Svein og Ruth nærmer seg nå toppen. Fra toppen til hotellet i La Rosiére, er det 7 km. Vi kommer tilbake til gjengen, når alle er kommet på hotellet og ligger bassenget!

2. august kl 12.30

Det ble litt kappkjøring mot toppen. Det ble vistnok kjørt om ny badedrakt til bassenget i ettermiddag. Arne satt inn et dødelig rykk og kom først, fulgt av Hans Fredrik, Svein Ole og Sjur.

2. august kl 11.50

Nå har alle begynt på oppkjøringen til Col du Petit St Bernard, og det er 23 km til toppen. Frank melder på mobil fra sykkelen, om 33 grader og knall sol. Frank ligger som femtemann med Sjur, Arne, Svein Ole og Hans Fredrik foran seg. Før bakken startet var det stopp for påfyll av drikke og litt frukt. På toppen blir det lunch og sannsynligvis mye skryting som fortjent.

2. august kl 10.10

Gruppen har nå syklet 15 km, og er på vei opp Aostadalen. De sykler samlet. Det er 30 grader og sol. For å passe på saltbalansen er salttabelletter del ut, og spekeskinke er kjøpt inn til lunchen. Ellers består lunchen av baguetter med ost og kokt skinke, nøtter, rosiner og frukt mv. Av drikke får syklistene vann og Cola. Folk virker spreke og er klar for en ny dag på sykkelen. Det er ingen skader, bortsett fra litt sadelsår og trykksmerte under beina (skyldes nok bruk av mtb-pedal med liten flate).

Syklistene skal i dag opp Aostadalen omkranset av borger og slott. De sykler opp dalen rett mot Mont Blanc. Noen kilometre før veien går i tunnell under Mont Blanc, tar de til venstre og starter stigningen til Col du Petit St Bernard. Det lille St. Bernard-passet er ikke mindre enn 2188 moh. Aosta ligger på 580 moh. Så er det rett ned til La Rosiére. Etappen er på 64 km, som skulle være overkommelig for våre tapre syklister. Det meldes om lettskyet vær med temperaturer opp til 32 grader.

1. august kl 16.30

"Hovedfeltet" kom ned til Aosta kl 15.45. Unni Venke og Svein tok en egen picnic oppe i bakken, og er ventet i løpet av en halv time. Kl 13.45 kom de første Sjur, Arne, Svein Ole og Hans Fredrik.

På nedkjøringen til Aosta tok Ingve feil og havnet ned gjennom en tunnell på en omkjøringsvei. Etter ca en halv time kom han noe forvirret tilbake og sa "Kefør et land er vi i?" Det er ikke så lett å spørre etter veien når vi er kommet til det tredje landet på to dager. Nå er de altså i Italia.

På spørsmål om det var for hardt - fikk jeg et unisont svar tilbake om at det kunne vært både lengre og brattere. Jeg får huske å spørre på nytt om et par dager...

1. august kl 13.25

Nå er siste mann 300 meter fra toppen. Alle har klart seg bra, men det var veldig bratt siste stykket. Faktisk var det noen som måtte gå litt. Lengre rapport og bilder senere.

1. august kl 10.50

Fra en syklende Pål kan det meldes om strålende vær fra stigningen til Col du Grand St Bernard. Pål har slurvet med justeringen av giret. Kanskje ikke det rette stedet å få problemer med de to letteste utvekslingene. De er nå ca 30 km opp i bakken, dvs 15 km fra toppen. Det er stor spredning i feltet, og Frank kjører i for harde livet for å kunne serve alle. Alle ser ut til å klare seg bra. Vi venter de første opp i løpet av en halv time.

1. august kl 09.50

Syklistene er nå kommet 15 km opp i bakken, og det har gått gjemt og trutt oppover helt siden starten i Martigny. Noen i gruppen bla. Ruth, har valgt å starte litt tidligere, enn de sprekeste hestene som la ut kl 9. Det har fortsatt 30 km til toppen.

Dagens etappe går fra Martigny i Sveits til Aosta i Italia, og er 80 km. Utfordringen er ikke lengden på etappen, men antall høydemeter som skal forseres. Syklistene skal over Col du Grand St Bernard på 2469 moh. Bakken opp til passet 45,5 km lang med en gjennomsnittlig stigning på 4,4%. På de siste 5 km er stigningen stedvis over 10%.

31. juli kl 19.00

Klokken 18 var alle kommet fram til hotellet i Martigny. Syklistene hadde en flott nedkjøring ned til dalen i Sveits. De siste tre milene gikk i fin fart med god hjelp av medvind. Nå venter middag, og en titt på det kjente antikke amfi-teateret i byen.

31. juli kl 16.00

De siste har nå passert toppen på Pas de Morgins, mens de første nok er kommet til hotellet i Martigny. Passet markerer også grensen mellom Frankrike og Sveits. Alle har klart seg bra, og det er fortsatt et flott sykkelvær.

31. juli kl 11.30

Nå kjører de gjennom Thonon, og har forlatt Lac Léman. Fra Thonon starter syklistene på en trasé som heter Route des Grandes Alpes. Alle sykler samlet og venter på stigningene opp mot Pas de Morgins.

31. juli kl 09.40

Syklistene la ut på dagens etappe kl 09. Det er en perfekt sykkeldag med sol og 23 grader. De sykler nå langs Lac Léman sjøen, på vei mot Thonon. Snart skal de krysse grensen til Frankrike. Pål sitter ved rattet med bilen full av vann/Cola og 20 lange Baguetter. Resten av gjengen sykler pent og pyntelig langs flatene ved sjøen.

Den første etappen på vår store Alpetur går fra Genevé til Martigny, og er 121 km lang. Syklistene skal etter 82 km over Pas de Morgins på 1371 moh. Genevé ligger på 372 moh og Martigny på 467 moh. Syklingen starter langs den vakre Lac Léman sjøen.

30. juli kl 23.30

Nå er alle på plass i Genevé. Kvelden er blitt tilbrakt på restaurant i nærheten av hotellet. Pål er på vei tilbake fra flyplassen med Sjur sitt forhjul, som på et eller annet vis ble skilt fra resten av sykkelen på vei fra Flesland. Det meldes om lettskyet vær i morgen lørdag, med temperatur opp i mot 30 grader. Det skulle være et perfekt sykkelvær!

30. juli kl 11.00

Fra Genevé meldes det om 28 grader og sol. Pål og Frank holder på med å sette på klatrekranser (12-27) på noen av syklene. Etterpå er det test av kommunikasjon med radio. Vår gadget-mann Frank, er oppsatt med GPS, radio, mobil, kompass, høydemåler, pluss, pluss. Håper han også greier å holde balansen på sykkelen!

29. juli kl 20.00

Våre tapre sjåfører Pål og Frank, er nettopp kommet fram til Genevé. Alt i orden med både sykler og bagasje. Kjøreturen tok 20 timer og uten uhell underveis. Nå har de fredagen på seg til å gjøre alt klart til Alpesyklistene ankommer med fly fredag kvelden.

24. juli

En uke før avreise var vi på 9 mils felles sykkeltur. Vi startet på Valle Hovin og syklet en runde på lite trafikerte veier til Vestby og så til Nesoddtangen. Vi avsluttet med et lite fjordcruise på Nesoddenfergen.

21. juli

Nå er det snart bare en uke til vi drar til Genevé, for å start den store Alpeturen. Vi har avtalt å møte lørdag kl 10 på Valle Hovin, for å ta en felles sykkeltur før avreise. Kanskje noen trenger hjelp med justering av sykkelen. Alle som følger med på Touren, har fått med seg at det varme og fint været i Alpene nå. Dette lover bra!